Oppgave: Besøk en nabo, få naboen til å fortelle en historie.

Margarets fartsfylte dag

Ida Lundgren Hovde

Det var en gang en liten politibetjent som het Margaret. Margaret var riktignok ikke så veldig liten, heller ikke ferdig utdannet politibetjent, men denne varme sommeren skulle hun jobbe ved et stort, stort politihus.

En vakker dag dro Margaret og kollegaen hennes ut på tur i politibilen Maja. Denne dagen skulle de til flyplassen for å jobbe i passkontroll, og veien var fryktelig lang. Bilen snodde seg langs den smale og avsidesliggende veien, og Margaret var lykkelig uvitende om fartsgrensa. ”60 er en flott fartsgrense”, tenkte hun, og kjørte i vei. Ikke lenge etter utbrøt en forskrekket kollega at hun måtte stoppe. ”Men Margaret, du kjører jo det dobbelte av fartsgrensa!”, hylte kollegaen. Da ble Margaret fryktelig flau, og bremset ned rimelig kjapt. Margaret håpet at ingen andre hadde sett råkjøringa, og utover dagen glemte hun det pinlige som hadde skjedd.

Etter mange, mange timer på flyplassen, kom Margaret og kollegaen endelig tilbake til politihuset. I døra møtte de en sint sjef. Den sinte sjefen hadde nemlig fått en telefon fra en sint mann, som kunne fortelle ham at politiet hadde råkjørt gjennom et nabolag med mange små barn. Sjefen var veldig lei seg for denne fryktelig ukoselige telefonen, og lurte derfor på hvem som hadde ansvar for råkjøringa. Litt motvillig måtte Margaret innrømme at det nok var hun som hadde råkjørt, men hun foreslo at hun kunne besøke den fryktelig ukoselige telefonringeren, så de kunne skvære opp.

Margaret gruet seg veldig. Det var en stor tabbe hun hadde gjort, og hun var sikker på at hun nå skulle få masse kjeft og en pekefinger opp i ansiktet av en middelaldrende mann. Margaret ble derfor veldig overrasket da bilen rullet opp til telefonringerens hus og hun ble møtt av en ung, smilende mann som vannet blomstene. ”Hei, hei,” sa telefonringeren, og vinket. ”Vi er veldig glade for å ha politiet på besøk, men vi blir enda gladere hvis de holder fartsgrensa!” Margaret kjente at kinnene ble ganske røde, og forsøkte å bortforklare hendelsen. Hun innså raskt at det var en latterlig ting å gjøre, og fortalte heller telefonringeren at hun heretter alltid ville holde fartsgrensene.

Og snipp, snapp, snute, så var historien om den råkjørende politibetjenten Margaret ute.