Jeg hadde lenge hatt mistanke om det. At vi hadde formert oss. Men i dag tror jeg jeg har funnet beviset.

Jeg tror det har kommet en ny på kjøkkenet.

I det siste har søppelkassene blitt fylt opp raskere enn de har pleid. Plutselig finner jeg papir i matavfallet, og plast i papiravfallet... Brødkniven min ligger på et helt annet sted enn den skal. Kjøkkenet er betydelig mer rotete. Nå er det plutselig 2 ketsjupflasker og utallige melk i kjøleskapet. Hva i alle dager har skjedd?!

Jo, det har kommet en ny på kjøkkenet.

Og det tror du sikkert er kjempepositivt. Men det er det ikke. For jeg aner nemlig ikke hvem denne naboen er. Og det er skummelt, tro meg. Det kan være alt fra en hyggelig jente fra England, til en slem 38-åring fra Stord. Jeg er redd.

For nå kommer det til å bli mer rot. Og mindre plass. Og kjøkkenet er opptatt når jeg er sulten. Og nok en gang må jeg lære folk at vi har kildesortering i Norge. Og hvis personen er kjempeutadvent, vil kjøkkenet vårt bli folksomt. Og det er faktisk ikke så kult.

Vanligvis går jeg på kjøkkenet når jeg vil. I hva jeg vil. Jeg løper rundt uten sminke, med håret i en "tutt", i de største joggebuksene jeg finner. Tenk om det er en gammel mann som har flyttet inn, da? Eller en prepubertal gutt fra Bergen.
Så nå går jeg rundt, som en liten forvirra jente. Med tendenser til paranoia. "Er det den nye naboen?", tenker jeg når jeg passerer et nytt menneske.

Åhr, skikkelig skuffa! :(