I går var jeg på Glimt-kamp, ikledd strømpebukse, votter, lue, vinterjakke og skjerf, og jeg frøys! Kampen var mot Haugesund, og ble en særdeles morsom affære. Glimt gikk tidlig opp i 1-0-ledelse, og ledet vel hele 3-0 til pause.
Andreomgangen var litt mer jevnspilt, og kampen endte til slutt 4-1 til de gule og svarte. Thor Anders, Jørn, Morten og jeg, og de 3190 andre, fikk god valuta for pengene, bl.a. to nydelige mål signert Runar Berg. (Oh ah Runar Berg, say oh ah Runar Berg!)
Den gule horde var livlige som alltid, selv om jeg må innrømme at heiaropene/tromminga gir meg visse assosiasjoner til ompaorkestre.

I dag har vi jobbet med en skoleoppgave. Jeg har grunnkurs TV, og på torsdag skal vi spille inn en TV-sending. Thor Anders, Jøran og jeg har tatt på oss oppdraget om å lage et innslag om Glimts økonomiske krise. Vet ikke hvor godt orienterte dere er om denne krisa, så må vel nesten gi dere litt info;

Glimt sliter økonomisk. Big time. Innen 1. oktober må de ha skaffet seg 3 millioner kroner, hvis ikke vil klubben miste lisensen, og bli tvangsflyttet ned til 2. divisjon. I tillegg forsøker de å få et lån på 10 millioner for å forhindre underskudd i fremtiden.
Bodø/Glimt har derfor sendt ut et "tiggerbrev" til alle husstander i Bodø og omegn, med vedlagt giro, hvor man kan gi så mye penger man ønsker. Så langt har de fått inn 300 000... En tiendel av det de trenger.

Vi har derfor laget en enquete (fem på gata), hvor vi spør om mannen i gata har hjulpet klubben, og hvordan de reagerer på de utsendte brevene.

Deretter dro vi til Ernst Pedersen, also known as Gamstens pappa, som er direktør i klubben. Mr. Pedersen møtte oss i døra, og trodde vi var fra avisa... Det var vi jo ikke, men vi fikk da komme inn likevel. Jeg fikk inntrykk av at Pedersen var en litt sleip "mannemann", noe jeg fikk bekreftet da jeg fikk kommentaren: "Jasså, e det du som e sækretæriate? Hø hø hø". Jeg må si jeg lo godt... Neppe.
Uansett, vi fikk da gjennomført intervjuet, og fikk kald pizza og cola, som sikkert hadde blitt igjen etter et møte. Ernst Pedersen svarte forøvrig på alt annet enn spørsmålene våre, og han brukte fornavnet mitt konstant. (Ikke under intervjuet, men ellers!)
Det er sånne menn som får meg til vurdere medlemsskap i Ottar...


I morgen skal vi på Bodø/Glimt-trening, og vi håper på å få snakke med noen spillere. Vi har sånn halvveis blitt lovet det. Forhåpentligvis lever de i 2006, og har innsett at gutter og jenter er likestilte.

Mange hilsener fra Ida, sekretær og medlem av feil kjønn.