Forventningsbrev

            Da jeg var syv år ønsket jeg å bli arkeolog, men den drømmen ble raskt begravd da jeg forstod at jeg har et altfor stort behov for å skrive. Inni hodet mitt surrer det så mange tanker og refleksjoner at jeg rett og slett må få det ned på papir. Det er derfor jeg ønsker å bli journalist. I dette yrket får jeg dyrke min nysgjerrighet, og samtidig slipper jeg å ha en rutinepreget arbeidsdag. Jeg føler virkelig at jeg uttrykker meg bedre skriftlig enn muntlig, og i tillegg er jeg en god lytter som liker meg litt i bakgrunnen. Gjennom å utdanne meg som journalist, vil jeg sannsynligvis møte mange interessante mennesker, og det som er så fantastisk er at jeg kan spørre dem om akkurat hva jeg vil – og skrive om det senere!

            Jeg stiller harde krav til meg selv, og har ambisjoner deretter. Mitt hovedmål som journalist er å jobbe i en riksdekkende avis. Selvsagt må jeg starte litt nedover i systemet, men jeg har tro på at jeg etter hvert vil nå målet mitt. Det er sport og kultur som interesserer meg mest, og det er innen disse områdene jeg ønsker å jobbe. I løpet av de neste to årene håper jeg å bestemme meg for hva jeg skal jobbe videre mot. Dersom jeg ikke havner i en riksdekkende avis, håper jeg å kunne skrive for et fotballblad med stort opplag, eller jobbe som sportsreporter. Det er da lov å drømme! Jeg tror det er bra å ha høye mål, for da har jeg noe å strekke meg etter. Jeg vet jeg ikke vil være fornøyd med å jobbe 40 år i en liten lokalavis hvor jeg står for halvparten av stoffet.

            Som student er jeg pliktoppfyllende og flittig, og jeg får meget dårlig samvittighet dersom jeg føler jeg kunne prestert bedre. Det er nok mest positivt, men samtidig har jeg utrolige krav til meg selv. Jeg jobber raskt og effektivt, og mener selv jeg er rimelig lettlært. Gruppearbeid er noe jeg liker godt – og dårlig. Når man kommer i en gruppe hvor alle er like villige til å jobbe, mener jeg gruppearbeid er en av de beste arbeidsmetodene. De gangene man havner i grupper med lav arbeidsmoral, er gruppearbeid fryktelig slitsomt.

            Som tidligere nevnt er det i hovedsak sport og kultur (les: fotball og musikk) som interesserer meg. Begge disse områdene er store lidenskaper for meg, og jeg bruker mye tid på å pleie dem! Jeg er også veldig opptatt av subkulturer knyttet til akkurat dette, og jeg synes det er utrolig interessant at man ved nærmest bare å se på klesstilen til en person, kan gjette hvilken musikksjanger han/hun liker. Generelt er jeg opptatt av mennesker og hvor like vi er på tross av forskjellig nasjonalitet, seksualitet, interesser og politisk tilhørighet.

            For meg er en journalist en person som kan ta til seg informasjon og inntrykk, systematisere og forenkle stoffet, for deretter å presentere det på en lettfattelig måte. I tillegg mener jeg alle journalister bør holde seg objektive, samtidig som de ikke står tilbake for å kritisere. Journalister bør ha et enkelt språk, med god flyt og få tunge ord, og de bør også kunne identifisere seg med alle sakens sider.