Avslutningen på årets Idrettsgalla var Woman's night med sangen I'm every woman. Så inderlig, inderlig feil - det var nemlig Aamodt's night. Kjetil hentet hjem flere priser, blant annet årets mannlige utøver og utøverenes egen pris. Og han la opp.

Jeg og Kjetil vokste opp sammen. Eller, jeg vokste opp med Kjetil, får en vel kanskje si. Vi er født på samme dag, dog med en del års mellomrom. Vi har hatt en date nesten hver eneste gang han har svingt seg nedover fjellsidene. (Selv om jeg egentlig heiet mest på Paul Accola, men det er en helt annen historie..) Og jeg skal love deg at beundringen ikke ble noe mindre da jeg for noen år siden var så heldig å få møte helten.

Ja - han har lagt på seg mer og mer,  og ja - han har kanskje mistet mer og mer hår, men Kjetil André Aamodt har likevel en særstilling i mitt, og de fleste nordmenns, hjerte.

Takk kjære Kjetil! Takk for alle årene jeg har heiet på deg. Takk for alle medaljene jeg har jublet for. Takk for humoren din. Takk for at du er deg, den aller, aller beste!