Her kommer mitt bidrag til avisa "Mørketi"a". Og ja, det var jeg som fant på navnet. (Jeg holder på med grunnkurs i avis disse ukene, så vi lager altså aviser.)
Nok pjatt, bring the action!

Æ e sørlending æ

Litt redd, og med bagasjen full av fordommer, dro jeg til Bodø. Jeg er født der bibelbeltet er på sitt aller tjukkeste, og nå har jeg forvillet meg til det ukristelige nord. Her skal jeg være i to år. Minst.

Man kan trygt si jeg ikke ante hva som ville møte meg. Som den jævla søringen jeg er, ante jeg lite om Bodø. For meg er det Sør-Norge som er Norge. Nord-Norge er et hittil ubesøkt område, hvor alle snakker likt, spiser fisk og måker snø. For min del kan Harstad like gjerne ligge i Nordland, Troms eller Finnmark – jeg aner ikke.

Førsteinntrykket av byen var ikke så ille. I august var været varmt og fint. Så kom regnet. Og vinden. Siden har det bare gått en vei - nedover. Jeg begynte med strømpebukse i oktober, noe som må kalles en betraktelig forbedring av personlig rekord. Det var flere år siden jeg hadde ikledd meg det særdeles ulekre klesplagget. Men så flyttet jeg altså hit, og det har blitt en kjærkommen del av min uniform mot nordavinden.

Jeg er fullstendig malplassert i Bodø. Jeg kan ikke fiske, jeg kan ikke banne, jeg kan ikke gå på ski. Nord-Norge og jeg passer like godt sammen som polvotter på badestranda. Jeg har aldri opplevd midnattssol eller nordlys, og mitt forhold til snø begrenser seg til tre centimeter og en liten snømann på julaften. I Bodø fornemmer jeg frostskader så fort jeg beveger meg utenfor døra.

Klassekameratene mine ler av meg, de mener jeg syter. Og ja, jeg vet jeg syter. Jeg oppfyller sikkert samtlige fordommer nordlendingene har mot søringer. Nordnorske kraftuttrykk er komplett uforståelige for meg, humor à la Rorbua har aldri vært helt min ting, og jeg må innrømme at jeg frykter dype depresjoner nå som mørketiden nærmer seg med stormskritt.

Men nå skal jeg ta meg selv i nakken. Jeg skal tross alt bo her i to år, og det kan bli noe slitsomt hvis jeg skal fortsette med sytinga. Så nå har jeg bestemt meg for å bli nordlending.
Jeg skal kaste sørlandspatriotismen og skarringen ut av vinduet, og virkelig verdsette livet her på oversiden av polarsirkelen. Jeg skal trykke snø, vind, Halvdan Sivertsen og Bodø/Glimt til mitt hjerte.

Æ e Nordlending æ, kossn går d med dæ?